Bo- og miljøtjenesten

Hva kan vi tilby?

• Plass i bolig med heldøgns omsorgstjeneste.
• Praktisk bistand/miljøarbeid.
• Tilrettelagt dagtilbud tilpasset funksjonsnivå. Vi samarbeider i dag blant annet med Sommerotunet dagsenter og Trollheim vekst i Surnadal.
• Avlastningstiltak for personer og familier som har et spesielt tyngende omsorgsarbeid.

Hvem kan få tilbudet?

Personer med utviklingshemning og/eller nedsatt funksjonsevne med behov for langvarige tjenester.

Hva koster det?

Husleie fastsettes årlig av kommunestyret.

Behandling

Alle søknader behandles i henhold til gjeldene lov- og avtale verk.

Søk bo- og miljøtjenesten

Gå til søknadssiden

Et hjelpemiddel er en gjenstand eller et tiltak som bidrar til å redusere praktiske problemer for personer med nedsatt funksjonsevne.

Hvem kan få hjelpemidler?

Du må ha en varig (over to år) og vesentlig redusert funksjonsevne for å kunne søke om hjelpemidler.

Slik søker du

Informasjon om hjelpemidler og tilrettelegging - nav.no

Kommunen kan være behjelpelig med utforming av en søknad om hjelpemiddel, ta kontakt.

Hva koster det?

Du får vanligvis hjelpemidlet utlånt fra NAV hjelpemiddelsentral, men noen ganger gis det i stedet tilskudd til å kjøpe hjelpemidlet selv. Bortsett fra noen få unntak, betaler du ingenting for lån av hjelpemidler.

Du kan søke om å få støttekontakt hvis du trenger hjelp til å få en aktiv fritid eller komme ut av en isolert tilværelse på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer.

Støttekontakten får godtgjørelse fra kommunen.

Støttekontakten kan komme på besøk hjemme, bli med på kafé, kino, idrettstilstelninger eller andre sosiale aktiviteter. 
Fritidstilbudet skal tilpasses dine ønsker, behov og forutsetninger.

Hvem kan få tilbudet?

Støttekontaktordningen gjelder for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. Støttekontaktens viktigste oppgave er som regel å hjelpe den enkelte til en meningsfull fritid. Det kan være viktige tiltak i forhold til barn, unge og voksne med psykiske problemer, yngre og eldre funksjonshemmede, innvandrere som er ukjent med det norske samfunnet, familier med sammensatte problemer, rusmiddelmisbrukere mv. (Porp.91 L (2010-2011).

Hva koster det?

Det tas ikke egenbetaling for støttekontakt.

Behandling

Alle søknader behandles i henhold til gjeldene lov- og avtale verk.

Søk bo- og miljøtjenesten

Gå til søknadssiden

Ved behov for ledsagerbevis, ta kontakt med Forvaltningskontoret Helse- og omsorg

Ledsagerbevis for funksjonshemmede

Er du funksjonshemmet med behov for bistand til de fleste daglige gjøremål, kan du søke ledsagerbevis. Ledsagerbeviset gir din ledsager fri eller rabattert billett til kultur-, idretts- og fritidsopplevelser og til offentlige transportmidler. Selv betaler du ordinær billett, eventuelt honnørbillett.

Hva er ledsagerbevis?

Ledsagerbeviset utstedes til deg personlig. Hensikten med ordningen er at du skal slippe å betale for ledsageren som du, på grunn av din funksjonshemming, må ha med deg på steder der andre normalt kan gå alene. 

Ledsagerbeviset er gratis og gjelder over hele landet. De fleste tilbydere opplyser om dette med logoen for ledsagerbevis. OBS: Det er opp til den enkelte arrangør å tillate ledsager. I noen tilfeller vil det derfor ikke være mulig å ha med seg ledsager selv om lokalet, for eksempel et kulturhus, vanligvis godtar ledsager på sine egne arrangementer. 

Det er åtte års aldersgrense på å få utstedt ledsagerbevis, ettersom det ikke er ansett som normalt at barn under åtte år går alene.

Du velger selv hvem som skal være ledsageren din. Ledsageren må være fylt 16 år.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere praktisk og personlig bistand for personer med nedsatt funksjonsevne og omfattende behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet.

Brukerstyrt personlig assistanse innebærer at brukeren eller pårørende/ verge blir arbeidsleder og påtar seg ansvar for den daglige organiseringen av tjenesten. Innenfor de timer som er tildelt, styrer bruker/arbeidsleder hva assistentene skal gjøre, hvor og til hvilke tider.

Hvem kan få tilbudet?

Personer som tildeles tjenesten må være i stand til å ta arbeidslederrollen eller ha en nærstående person som kan være arbeidsleder.

1. Personer under 67 år som er tildelt mer enn 25 timer praktisk bistand pr. uke, kan kreve å få tjenesten organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Personen må et har et langvarig tjenestebehov utover 2 år.
2. Foreldre som har barn med store funksjonsnedsettelser, tjenestebehov utover 2 år og som er tildelt mer enn 25 timer bistand pr. uke kan også ha rett til å få organisert tjenesten som brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Retten til å få organisert tjenester som BPA omfatter ikke

• tjenester som krever flere enn en tjenesteyter til stede eller nattjenester, med mindre brukeren kontinuerlig har behov for slike tjenester
• helsehjelp som må utføres av kvalifisert helsepersonell
• hjelp og bistand i skole og arbeid. NAV har ansvar for å tilby støtteordninger i forbindelse med arbeid og utdanning. https://www.nav.no/no/Bedrift/Hjelpemidler/Funksjonsassistanse. I mange tilfeller kan det være hensiktsmessig å samordne ulike tjenester. Kommunen vil tilstrebe å finne løsninger som kan ivareta fleksibiliteten og helheten i det offentlige tjenestetilbudet.

Hvem kan få tilbudet?

Personer som tildeles tjenesten må være i stand til å ta arbeidslederrollen eller ha en nærstående person som kan være arbeidsleder.

1. Personer under 67 år som er tildelt mer enn 25 timer praktisk bistand pr. uke, kan kreve å få tjenesten organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Personen må et har et langvarig tjenestebehov utover 2 år.
2. Foreldre som har barn med store funksjonsnedsettelser, tjenestebehov utover 2 år og som er tildelt mer enn 25 timer bistand pr. uke kan også ha rett til å få organisert tjenesten som brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Retten til å få organisert tjenester som BPA omfatter ikke

• tjenester som krever flere enn en tjenesteyter til stede eller nattjenester, med mindre brukeren kontinuerlig har behov for slike tjenester
• helsehjelp som må utføres av kvalifisert helsepersonell
• hjelp og bistand i skole og arbeid. NAV har ansvar for å tilby støtteordninger i forbindelse med arbeid og utdanning. 

I mange tilfeller kan det være hensiktsmessig å samordne ulike tjenester. Kommunen vil tilstrebe å finne løsninger som kan ivareta fleksibiliteten og helheten i det offentlige tjenestetilbudet.

Søknadsfrist

Inntaksmøte har møte på torsdager.

Hva koster det?

Det kan tas egenandel for praktisk bistand i BPA ordningen, men ikke for personrettet bistand (personlig stell) eller avlastning. Kommunen tar egenandel tilsvarende vedtatte satser.

Behandling

Alle søknader behandles i henhold til gjeldene lov- og avtale verk.

Søk bo- og miljøtjenesten

Gå til søknadssiden

Avlastning er et tilbud for personer og familier som har et særlig tyngende omsorgsarbeid i hjemmet.

Avlastning i hjemmet har som mål å gi personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid regelmessig fritid og ferie, slik at de har muligheter til å opprettholde gode familierelasjoner og bevare sosialt nettverk.

Hvem kan få tilbudet?

Avlastning kan ytes til personer og familier som utøver et særlig tyngende omsorgsarbeid overfor funksjonshemmede barn, voksne med ulik funksjonshemming, eldre og kronisk syke.

Hvem kan være avlaster?

Avlastning kan utføres i private hjem av personer som har nært forhold til den omsorgstrengende, men som ikke bor i samme husholdning.

Søknadsfrist

Søknad om avlastning kan framsettes muntlig eller skriftlig av den som utøver tyngende omsorgsarbeid.
Før søknaden behandles, vil hjemmesykepleien ta et hjemmebesøk etter nærmer avtale med søker.

Det er ingen søknadsfrist. Søknadene behandles kontinuerlig.

Behandling

Alle søknader behandles i henhold til gjeldene lov- og avtale verk.

Søk bo- og miljøtjenesten

Gå til søknadssiden

Dersom du har behov for langvarige og koordinerte sosial- og helsetjenester, har du rett til å få utarbeidet en individuell plan, forutsatt at du selv ønsker det.

Hvem kan få tilbudet?

Formålet med utarbeidelse av en individuell plan er å sikre at du:

• får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud
• får kartlagt dine mål, ressurser og behov for tjenester på ulike områder
• får vurdert og koordinert tiltak som kan bidra til å dekke dine bistandsbehov
• får bistand til å styrke samarbeidet mellom dem som gir deg hjelp, og eventuelt pårørende og andre samarbeidspartnere som for eksempel NAV, hjelpemiddelsentral, fastlege.

Det er en klar forutsetning at du som bruker skal medvirke når en slik plan lages.

Behandling

Alle søknader behandles i henhold til gjeldene lov- og avtale verk.

Søk individuell plan

Gå til søknadssiden

Lover og forskrifter

• Lov om barneverntjenester (barnevernloven) - Lovdata
• Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) § 4-1 Individuell plan
• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) kap. 7 - Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet
• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 7-1 - Individuell plan
• Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen kap. 4 Individuelle tjenester
• Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2-5 Individuell plan

Forskrifter

• Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
• Forskrift om individuell plan i arbeids- og velferdsforvaltningen - Lovdata

Omsorgsstønad er kommunal godtgjøring til pårørende eller frivillige omsorgsytere med omsorg for personer som har et stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemming eller sykdom. 
Omsorgsytere - familiemedlem eller andre nærstående med særlig tyngende omsorgsarbeid - kan søke om omsorgsstønad.

Tjenesten kan gis uten hensyn til alder, funksjonsnedsettelse eller sykdom hos den som mottar omsorgen. Kommunen avgjør om omsorgsstønad skal gis, og hvilket nivå lønnen skal ligge på. Omsorgsstønads-ordningen tar ikke sikte på å gi omsorgsyteren full lønn for hver time som arbeides. Det er kommunen som vurderer antall timer som skal legges til grunn ved å se omsorgsstønad i sammenheng med øvrige pleie- og omsorgstjenester.

Hvem kan få tilbudet?

En forutsetning for å motta omsorgsstønad er at omsorgsarbeidet foregår i eget hjem. Tyngden av omsorgsarbeidet vil være en sentral faktor i behandling av søknad om omsorgsstønad. Den omsorgstrengende samtykker i at søkeren er den som best kan i vareta omsorgen. Kommunen skal vurdere om den pårørendes omsorg er best og nødvendig for den omsorgstrengende

Dette er kriterier som skal være med i vurderingen av en søknad om omsorgsstønad:

• Særlig tyngende omsorg
• Omfatter omsorgsoppgavene nødvendige omsorgsoppgaver
• Om omsorg fra søkeren er den beste for den som trenger hjelp
• Kommunens ressurser

Faktorer som kan vektlegges når en skal vurdere om omsorgsarbeidet er særlig tyngende:

• Om søkeren arbeider mange timer per måned. Det er ikke mulig å fastsette en bestemt grense for hvor mange timer som skal til.
• Om omsorgsarbeidet er mer fysisk eller psykisk belastende enn vanlig.
• Om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen.
• Hvordan omsorgsarbeidet er fordelt over tid, om det skjer i perioder eller hele tiden.
• Om omsorgsarbeidet fører til sosial isolasjon og mangel på ferie og fritid.
• Om søkeren har omsorg for mer enn en person.
• Om søkeren har omsorgsplikt.
• Om søkeren har inntektstap, det vil si om omsorgsarbeidet fører til at søkeren må slutte i sitt vanlige arbeid.

Man forutsetter at det er søkt hjelpestønad gjennom NAV. I de tilfeller der det er søkt om hjelpestønad, men søknaden ikke er ferdigbehandlet, skal kommunen la det gå fram av vedtaket om omsorgsstønad at det kan bli endret dersom hjelpestønad blir innvilget.

Behandling

Alle søknader behandles i henhold til gjeldene lov- og avtale verk.

Søk omsorgsstønad

Gå til søknadssiden

Du trenger disse vedleggene:

• Opplysninger fra lege
• Vedtak på hjelpestønad fra NAV
• OBS! Personnummer

Lover og forskrifter

• Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6
• Pasient og brukerrettighetsloven § 2-8

Retningslinjer

• Omsorgslønn (rundskriv)